Sykehusbesøk.

I helga som var følte jeg meg virkelig som en HYSTERISK mor.

På fredag startet Kristine med kraftig hoste.. Det er jo forsåvidt greit det, for hu hadde ingen feber.
Lørdag var det ingen bedring og hun virket tett, så jeg ringte Legevakta. Da fikk jeg beskjed om at vi skulle se det ann, siden hu ikke hadde feber eller noe slik. Ble da rolig utpå kvelden.
På søndag ringte jeg opp igjen. Di trodde også da at det var falsk krupp. I -17 fikk vi beskjed om å ta med oss Kristine ut for at hu skulle puste lettere. To ganger var vi ute, og det ga seg ikke... Jeg ringte igjen ned på Legevakta, denne gangen fikk vi beskjed om å komme ned. Da vi kom dit ned virket hun lettere, så kulden hadde nok hjulpet henne. Hun fikk steroider oppløst i vann som hun svelget. Dette hjalp henne med å puste, og da vi endelig kom hjem den natta sov hun.
Søndag ringte jeg igjen ned på Legevakta. Forklarte hva det gjaldt og fikk beskjed om at legen var ute og di skulle ringe opp igjen da legen var tilbake. Legen ringte opp igjen og vi fikk beskjed om å sette opp vinduet på badet og skru på dusjen, så ville det løsne. John satte på kjele og vannkoker på kjøkkenet og satte opp vinduet, og der satt dem da.. BRRRR... Igjen så løsnet det litt, men hu var ikke bra. Lå på KALDT rom den natten, hadde jo fått beskjed om å sette vinduet på gløtt og skru av varmen, så skrudde av varmen men holdt vinduet igjen.
På mandag ringte jeg til Helsesøster for å søke råd. Endte opp hos legen hvor det ble tatt en CRP som ikke viste noen ting. Kristine var egentlig ikke tett på dagtid, men på kvelden kom det. Så fikk med meg et skriv hvor det sto om Falsk Krupp.
Tirsdag ringte jeg igjen til legen og maste. Jeg ville ha hjelp til pustingen hennes!
Det endte med at vi fikk en rekvisisjon til Elverum Sykehus. Der ble det tatt RS prøve av henne og den var positiv. Innleggelse.
På sykehuset fikk hu saltvanns innhalasjon som hjalp henne å puste, og dråper i nesen.
Kristine nøt å få innhalasjon, og etterpå sovnet hun.
Vi ble værende på sykehuset i to dager, og fikk god hjelp og oppfølging.
Nå er vi hjemme igjen og jeg føler meg trygg på at Kristine blir frisk.

Jeg har i hvertfall lært at det å være en hysterisk mor kan være det som trengs for å bli hørt noen ganger. Synd det er slik, men...
Det var noen som sa en gang at man bør lytte til mødrene, fordi det er nettopp dem som kjenner barnet best!!
Husk på BRUKERMEDVIRKNING oppi alt. :)

Vi var heldige og fikk hjelp. :) To dager på sykehus og en mye bedre Kristine med oss hjem :)